Vi Mottes i En Soloppgang

Vi møttes i en soloppgang

I myste med øyan for å se han

Det var min siste dag aleine

Aldri meir skulle i kjenne savn

Han la hånda mjukt på mitt kinn

I følte en varme stråle heilt inn

Tida hadde aldri stått så stille

Som et evig øyeblikk

Vi møttes i en soloppgang

Og i kan huske

Vibrasjonan i lufta

Vi fant i hverandre

En uendelighet og mening

Men alltid finne skjebnen på en slutt

Under dem åra da vi va to

Fløyt vi rundt i vårt tempo

Men tida begynte plutselig å springe

Det skvalpa til livet rant ut

Vi møttes i en soloppgang

Tenk at i fikk lov å elske han

Det store tapet e jo alt det lille

Og minnan som virvle forbi

Vi møttes i en soloppgang