Rosensfole

Margjit gjeng i lio nor

ho blæs i forgylte honn

høyrer 'a Jon i Vaddelio

det aukar honom sorg.

-Det var mi å alli di

som jala her under lio -

Eg sill' gjeva ut hest og sål'e.

venast i lunden gjeng,

var du Margjit så glad i meg,

som lauvet i logjen brenn

Høyrer du Jon i Vaddelio,

du må inkje tala så;

eg skò hava Targjei Risvollo,

eg må meg sjølv inkje rå.

Dei låg i hop den sumarnotti

innmed kvòrannans side,

notti lei og soli kom,

dei skjuldes med sorg og kvide.

Dei låg i hop den sumarnotti

oppå kvòrannans arm,

notti lei og soli kom,

dei skjuldes med sorg og harm.

Heimte kom Margjit fruva,

ho klappa på durakinn;

statt upp Kristi terna mi

du slepper meg fulla inn!

Til så tala ho Kristi terna,

av ordi bleiv ho vreid;

Det sømer ingjo jomfruve

å gange på skogjen ei.

Eg for vilt på viddan hei

ikringum en dvergestein

rår no Gud fyr minne færen

eg ha' snær 'kje hitta heim.

Høyrer du det, du Kristi terna;

du tar'kje mine sorgjine auke;

du hev'kje sett din fø'esdagjen

sveipt'e i heljelauk'e.

Det var Targjei Risvollo,

kom seg ri'and i gård,

ute sto ho Kristi terna,

ho blidt honom fagnar då

Om tala unge Targjei,

Han studde seg på sit sverd;

hòre er no Margjit fruva

som skrøyte sko minne ferd?

Till svara Kristi terna

- ho toss vera stadd i vande:

du er' kje laga, rike Targjei

til brudgom med Margjit stande.

Dé gange i stoga, dé brudemennar,

dé drikke mjød av skål!

eg vil meg i høgeloftet

å høyre på hennar mål!

Så breidde'n upp dei dynune

både gule og blå

Blei han vare to vene sønir

på kvåre armen låg.

Høyr du Targjei Risvollo,

du gjere de eg be'e deg:

vil du no lata kristne

desse tvei Drenjgin' fyr meg?

Ja, eg skò lata kristne dei,

Eg drygjer inkje lenge,

Og ingen skò få det vita,

Fyrr dei er tvei vaksne drengjir

Targjei let'e seg kvende kle

Med bån under kvåre hende;

Det var Mrgjits støsste gle'e

At ingen Targjei kjende

Targjei stende under kyrkjeveggje,

med drengjine moldi båre

så var det honom inna kle'es

som eggjine holdi skåre.

Høyrer du rike Targjei,

hot eg spørje deg må;

Hór gjorde du av bonni dei

som eg fødde i gjår?

Høyrer du Margjit fruva,

Du bere ingjo kvide:

Presten i løyndom kristna dei,

dei sova i moldi vigde.

Ven'e var no hesten den

han sjave Targjei rei,

endå venare gangaren

han akta sinne møy.

Det varTargjei Risvollo,

reiste med sorg og sut;

laus løyp'e brurehesten

etter Risvollo ut.